|
Jeg skal her fortelle om en opplevelse og en erfaring som jeg gjerne skulle ha vært foruten. Jeg har lest hjemmesidene til noen kvinner som har opplevd det Grusomste ett menneske kan oppleve. Nemlig å bli Voldtatt. På denne siden er det også linker til steder hvor man kan få hjelp, både du som har opplevd voldtekt eller voldtektsforsøk, og også til dere som kjenner eller på noen måte står nær en som har opplevd sitt livs Værste mareritt. Jeg er en mann, men har selv opplevd voldtektsforsøk som ung. "Utrolig" tenker du kanskje, men det er sant. Det hender at gutter også blir det, men det er ikke fullt så vanlig at gutter opplever det som med Jenter, men gutta får de samme sår & frykt som jentene får. Og de opplever at det er Værre å fortelle om fordi "dette skjer ikke gutter". Ber om forståelse for at tider & årstall kanskje ikke er helt rette da det nå er en stund siden dette skjedde. Jeg var 16, året var 1989 og jeg hadde slutta Vuku Ungdomsskole i Verdal for sommerferie. Jeg hadde skaffa meg en jobb som Jordbærplukker på en gård ett sted i Mære i Nord-Trøndelag og pendla med min Yamaha DT moped. Der ble jeg kjent med en type som la merke til at jeg var så treig til å plukke jordbærne. (Plukka mellom 3 og 7 kilo dagen) Han var vel i slutten av 20-åra eller starten av 30-åra. Vi ble gode venner og han lærte meg en teknikk som gjorde at jeg begynte å plukke litt raskere. Da det var gått 2 uker var jobben over, alle jordbæra var plukka opp. Jeg fikk adressen hans (i Skogn) samt telefonnr og lovte å besøke han. Jeg besøkte han flere ganger. Var bare dagsturer. Han bodde hjemme hos foreldra sine, og ble en god venn. Etter noen måneder (tror jeg det var) og skolen var begynt igjen fortalte han at han hadde flytta hjemmefra, og bodde i en Hytte i en campingplass noen kilometer unna der han bodde før. Han lurte på om jeg kunne komme og være en helg nå som han hadde "hus" for seg selv, så kunne han leie video & lage Pizza. Noe jeg syntes hørtes gøy ut. Endelig en venn som ber meg med ut på noe. Jeg hadde bare 2 nære venner som barn, men ikke da vi bodde i Inndalen i Verdal. De vennene jeg hadde der var bare venner når det passa dem selv (som f.eks at de andre kompisene var borte eller ikke hadde tid). Helgen kom og jeg reiste etter skolen på en Fredag. Mamma og Pappa syntes det var på tide at jeg fikk venner som brydde seg om meg :-) .. Hytta var korslig den. Koste meg der jeg. Trygg var jeg blitt på han også, så nå var jeg i paradis nesten. Han hadde leid 2 videofilmer, og de så gode ut. Den første kvelden satt vi å prata en del om damer, hehe. Blir gjerne det når gutta ska prate :-) Og vi koste oss med litt mat. Så la vi oss til å sove ut på natta en gang. Lørdagen ble også riktig så koselig. Husker ikke nå hva vi gjorde den dagen. Er mulig jeg har fortrengt det, men jeg erindrer at det var koselig. Så ut på dagen begynte vi å se de filmene han hadde skaffa. Jeg Storkoste meg med filmene og pizzaen som ble ferdig i løpet av filmene. Da det var over, så husker jeg ikke helt hvor lenge etterpå, men ut på kvelden en gang begynte han å oppføre seg merkelig. Han kom til den sovesofaen jeg satt eller lå i og ble ekkel. Her er ting litt i tåke, men jeg erindrer at han forsøkte å klå på meg. Så kom han til slutt oppå meg. Da ble jeg NERVØS. Jeg hadde jo hørt noen historier om hva jenter ble utsatt for. Så tror jeg han forsøkte å få av meg klærne, og begynte å kneppe opp buksa mi. DA gikk det opp for meg hva han egentlig ville. Jeg begynte å protestere og prøvde å skyve han fra meg. Men lille meg mot han svære typen var nytteløst. DA var det jeg så reddningen. På bordet ved siden av sofaen lå enda tinga fra maten og alt tilbehøret. Da fikk jeg øye på Brødkniven. Jeg grep den og satte den mot strupen hans. Nå blir det vel en slutt tenkte jeg. Da ble han rolig, og sa: "Hvis du vil skjære over, så må du bare gjøre det." sa han og smilte. Da raste verden nesten sammen. "Hva for en galing er dette?" ropte jeg inni meg. "Han ble jo ikke Redd en gang!!" .. Fy! Så REDD har jeg aldri noen gang vært som jeg var da. Jeg skalv med hele meg, og begynte å tro at nå tar han meg. Nå er det like før han griper hånda mi og tar vekk kniven, og "gjør det". Men etter at vi hadde ligget med kniven mot halsen hans en stund (sikkert rundt ett minutt eller no) så reiste han seg, og satte seg i den andre sofaen, på andre sida av bordet. Det gikk ikke lang tid før jeg dro hjem. Mamma merka at noe var galt, og fikk meg til å fortelle. (Ho er flink til å se at jeg har det vanskelig.) Det hjalp. Nå ble jeg kvitt han fyren. Det viste seg at han hadde forgrepet seg på både gutter og jenter før meg. Nå er det flere år siden den episoden men nå i høst (2001) så fikk jeg øye på han for første gang siden den episoden. Han satt i salen og så på at vi øvde i det ungdomskoret jeg spiller i. (Jeg går aktivt i en Menighet i Trondheim.) Jeg fikk vite at han går på ett kurs sammen med dirigenten i koret. Da kjente jeg på nytt den gamle frykten. Men denne gangen ble jeg redd for de unge Jentene som går i koret. Det er i alderen 14 - 20 og er et lett bytte for han der. Men nå har jeg snakka med Styret i koret, samt nesten alle guttene som går der, og advart de mot han. Nå har de begynt å håndheve en gammel regel som sier at de som Ikke har noe med koret å gjøre, kan ikke være i salen under øvelsene. Han er velkommen til de vanlige møtene, men Øvelsene vil vi ha i fred. Da er det enklere å avvise han også uten å si no mer til han om hvorfor. Jeg mener det er Viktigere å Beskytte Jentene i koret, fremfor å ta hensyn til han eller "beskytte" han mot rykter. Jeg er villig til å ødelegge livet hans om jeg får en mistanke til at han forsøker seg på noen av de. Selv om mistanken kanskje viser seg å være feil. |